tenk. klart.

Ikke tenke. Jeg tenker. Ikke like det. Jeg liker det. Lik det. Jeg liker det ikke.

Hvorfor? Hvem bestemmer, hvem forventer og hva forventes. Jeg er jo kun meg selv, hverken mer eller mindre. Jeg kan ikke noe for at jeg er den jeg er. Skulle ønske det ikke var slik som det er. Skulle ønske jeg kunne gjøre ting annerledes. Mer på min måte. Skulle ønske vi bodde i en drømmeverden, hvor alt var lov og ingen hadde noen forventninger eller kunne bestemme over deg. Det er slik jeg ser for meg den moderne verden. Det nye tiåret. Tiåret for fred, frihet og alt gratis. Perfekt.

Ikke i dag. I dag er det urettferdig. Det er urettferdig. Jeg lever. Andre dør. Noen får aldri oppleve vennskap, kjærlighet, død, liv. Noen får ikke føle hvordan kulde er mot kinnet. Hvordan varmen når inn til hjerteroten. Hvordan vennskap blir til. Følelsen av å bli elsket, elske. Hva sorg er. Hvordan et nytt liv kommer til verden. Hvorfor? Hvem bestemmer? Hvem tråkker din vei, om du ikke gjør det selv.

Hva hjelper det vel å takke. Hvem er det vi takker. Hva er det vi takker for. Takk for at jeg ikke døde i dag heller. Takk for at jeg ikke sultet ihjel. Takk for at alle mine venner og familie har det bra. Men hva med alle dem som ikke har det bra. Hva har dem å takke. Hva kan vel dem takke for. Takk for at jeg igjen fikk en dag, selv om den var forjævlig. Det er ikke riktig. Noe må være feil. Hvem trekker det lengste strået? Handler det om flaks. Hvem har det lengste gullhåret? Det stemmer bare ikke. Noe er feil. Hvem kan rette opp dette, hvem er det vi skal spørre om hjelp. Hvem kan avverge katastrofer. Få dem til å forsvinne før de inntreffer. Det er dette alt handler om. Rettferdighet.

Forskjelligheter skaper uroligheter. Fattig-rik. Ikke rart det blir sjalusi og drama. Det er ikke slik vi ønsker å leve. Ikke innerst inne. Det er ikke slik vi ønsker å bli husket. Den rike dama øverst i gata, hun med den fete bilen og det klare bassenget. Hun som aldri var synlig uten vakter rundt seg. Hun som aldri ga. Hun som aldri snakket. Hun var for fin. For overlegen til å snakke med oss. Vi var som sultne dyr. Kravlende på alle fire. Bedende om hjelp. Til ingen nytte.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

matja

matja

17, Lillehammer

jeg er glad. fordi jeg ikke er sur. derfor går munnen min oppover. fordi den ikke går nedover.

Kategorier

Arkiv

hits