pust - du lever

jeg kjenner at jeg lever.
vinden uler i tretoppene. det buldrer og knaker i greinene. når jeg ser opp mot dem, føles det som de kan dette over meg hvert øyeblikk. frykt. pirrende. jeg vil trekke meg unna. men frykten holder meg igjen. jeg vil oppleve. det er dette jeg liker så godt med høsten. man kjenner været på kroppen. jeg roper mot vinden mens jeg snurrer rundt og rundt i takt med vindens rytme. befriende. tankene kan flyte fritt. ingen grenser holder meg igjen. jeg er fri. samtidig som jeg snurrer rundt i min egen verden, kommer mørket og skyggene stadig tettere. plutselig finner jeg meg selv innhylstret i mørket. redsel. denne gangen er det ikke en pirrende følelse. jeg blir redd. redselen når ut i alle ledd. jeg vil helst bare løpe hjem til peiskos og en varm god kopp te. men været holder meg igjen. det er for godt til at jeg kan sitte inne. varme. jeg kjenner varmen pumpe innenifra. det er noe som vil ut. medett føler jeg meg varm innvendig. varmen når helt ut i fingertuppene. et smil. munnen min bøyer seg oppover og tennene kommer til syne. glede. den beste følelsen av dem alle. jeg kjenner det boble. jeg er så glad. latter. trillende lyder velter ut av munnen min. jeg kan høre meg selv. det er en fin lyd. kunne den bare runget over hele verden. men den er for lav. det er bare jeg som hører den. svart. et hundredelssekund. øynene lukkes, for straks og åpnes igjen. denne bevelgelsen.åpne-lukke. man kan ikke merke noe til det, men forsvinner det vil du ha et uberskrivelig savn. det er dette jeg liker å kjenne på når jeg står slik for meg selv. tankene flyr med vinden. de farer inn og ut. med det et nytt kommer inn, forsvinner et gammelt. vinden fører dem med seg. videre. til andre drømmere. til andre som står slik og tenker.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

matja

matja

17, Lillehammer

jeg er glad. fordi jeg ikke er sur. derfor går munnen min oppover. fordi den ikke går nedover.

Kategorier

Arkiv

hits